Ne u takofshim perseri: Duhet te te rrefehem qysh sot
se neser mund te jete vone
Me thene te drejten
jam edhe me i keq nga c’pandehin te tjeret
Se pari, cfaredo qe te them
gjithnje pula e tjetrit te duket me e majme Se dyti, mund te me merzise nje kemishe krejt e re
I kam keto
Se treti, i adhuroj funeralet
dhe mbremjet poetike s’i duroj dot
Po me zuri gjumi nuk me zgjon as me top
E kam bindje te patundur, gjithashtu, se mobiliet duhet te rrine
ne te njejtin vend
te pakten njemije vjet
Dhe c’eshte me kryesorja
ndonese tines
furcen tende te dhembeve mund ta perdor
nuk dua asesi qe ta prekesh kreherin tim Jam i shendosh si dem
e megjithate, percart vdes nga frika
I zgjidh thjesht problemet e botes
Ndersa mund te vije verdalle e mund ta humb pusullen
per nje ceshtje timen vetjake
Mbase vetem varri do te me ndreqe
‘Zot na ruaj’, thote populli per njerez si puna ime
ne mos po doktori zbulon
ndonje depresion
te formes klasike
Prandaj
ne u takofshim perseri
mos me merr shume teper seriozisht
mire?
Nga poeti spanjoll – Hose Agustin Gojtisolo, perkthyer nga Aurel Plasari, Poezia soanjolle e shekullit te XX, 1990. ShB Naim Frasheri.