Mbi heshtjen e Zotit…
Kaloresi dialogon me Vdekjen…
Kaloresi:
Tani une jetoj ne nje bote fantazmash…nje i burgosur i endrrave te mia.
Vdekja:
E megjithate ti nuk do te vdesesh.
Kaloresi:
Po, dua.
Vdekja:
Cfare po pret?
Kaloresi:
Dije.
Vdekja:
Ti do nje garanci.
Kaloresi:
Quaje si te duash. Perse duhet te fshihet Zoti ne nje mjegull premtimesh te vagullta dhe mrekullish te padukshme? Si t’i besojme ne besimtaret kur ne nuk besojme tek vetvetja? Cfare do te behet me ne qe duam te besojme, por nuk mundemi? Po me ata qe as nuk do te dhe as nuk mund te besojne? Perse nuk mund ta vrase Zotin brenda meje? Perse vazhdon ai te jetoje ne nje menyre te dhimbshme, poshteruese? Dua qe ta shkul nga zemra ime…por ai mbetet nje realitet perqeshes qe nuk e heq dot qafe. A me degjon?
Vdekja:
Te degjoj.
Kaloresi:
Une dua dije. Jo besim. Jo supozime. Por dije. Dua qe Zoti te zgjase doren e tij, te me tregoje fytyren, te me flase.
Vdekja:
Por ai eshte i heshtur.
Kaloresi:
Une qaj per te ne erresire, por duket sikur aty nuk eshte askush.
Vdekja:
Ndoshta askush nuk eshte aty.
Kaloresi:
Atehere jeta eshte nje tmerr i pakuptimte. Askush nuk mund te jetoje me vdekjen dhe te dije qe gjithcka eshte asgje.
Vdekja:
Shumica e njerezve nuk mendojne as per Vdekjen dhe as per asgjene.
Detaje, Filmi ‘The seventh seal’, 1957, regjia Ingmar Bergman